Denne oppgaven er en studie av lærings- og forståelsesmodeller i matematikk. Den tar utgangspunkt i en teori for forståelse av geometri som det nederlandske ekteparet van Hiele utviklet på 1950-tallet, og sammenligner med SOLO-taksonomien som er en generell beskrivelse av nivåer for kvalitativ vurdering av læring beskrevet av de australske pedagogene Biggs og Collis. Oppgave ble skrevet som del av praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i matematikkdidaktikk ved Høgskulen i Volda skoleåret 2003/04. Motivasjonen var et behov for å forstå hvorfor noen elever hadde store vansker med å mestre selv de enkleste matematiske problemer. Målet med artikkelen er å forsøke å se om man kan generalisere van Hieles læringsmodell for geometri til å gjelde matematikk generelt. Som empiri ble en diagnostisk test med ti derivasjonsoppgaver med varierende kompleksitet og vanskelighetsgrad bForfatteren er ansatt i allmennlærerutdanningen ved Høgskolen Stord/Haugesund.